Vi hørte akkurat ei forteljing om kjærleikens massive kreftar. To menneskjer i eit relativt merkeleg forhold. Eit tema som blir tatt opp titt og ofte er det å være feit. Hovudpersonen som er omtalt som ”Prinsessa frå Burundi” går opp og ned i vekt, men ho er vanlegvis feit. Ein mann frå Aust-Europa forelskar seg i denne kvinna og gjør seg fet for og vinna hennar. Denne historia er vel nok eit bevis på korleis kjærleik kan få oss til å gjere dei raraste ting. Eg synas det var ein godt skrevet forteljing med flotte skildringar.
Nå som eg sitt her og skriv ny-norsk blir eg litt lei av og måtte slå opp heile tida. Eg veit korleis eg bøyar dei forskjellige substantiv typane, men eg må slå opp for å sjå om kvart ord er hokjønn eller hankjønn. Nokke anna eg strevar litt med er at når eg skriv ny-norsk så prøver å være så oppmerksam på skrivefeil så det blir litt vanskeleg å skrive ”flytande” viss det går an å si det. Eg stopper opp heile tida og da tar det litt tid.
Språklige forhold i middelalderen
for 16 år siden
Her er det mykje som er bra, Mats! Du skriv greitt og du skriv langt, det er bra! Jobb med ord som "å synast", "eit menneske" og "å seie". Eg forstår at det å heile tida måtte slå opp i ordboka er frustrerande, men derfor er det viktig at me lærer oss reglar for korleis orda blir bøygd. To ting eg ikkje likar: "å være" og dei to og/å-feila du har i teksten din. Stå på vidare, du jobbar godt med nynorsken!
SvarSlettBjørnar
Bjørnar